Jeg har en tilståelse. Jeg var egentlig aldri en håndveske pike. Selv om mote har vært et anker og livslang lidenskap for meg, har jeg aldri investert mye tanker eller midler i designermarkedet (med unntak av å drømme om Chanel klaff, selvfølgelig). I en alder av 15 ga tanten min sjenerøst en Burberry-veske, og selv om jeg elsket den, bar jeg den med uforsiktig oppgivelse, helt til kantene ble frynsete av slitasje. Vesken forble mitt eneste designerstykke frem til 30-årene, da jeg investerte i Dragon Diffusion Double Jump-vesken.

Det er en velkjent retorikk som du enten tilhører håndveske eller skocamp, men jeg har alltid vært om klærne (nærmere bestemt kjoler). Da jeg ble 30, merket jeg imidlertid et skifte og lente meg inn i kraften til smågodt. Dette falt også sammen med introduksjonen til veskemerker vidt og bredt. Jeg fant meg selv i retning av vellagde vesker og finpusset spesielt på skuldervesker, for å komplimentere den veloverveide garderoben jeg var i ferd med å etablere. Der begynte jeg å studere forviklingene ved veskedesign, opprinnelsen til tilbehørsmerker og snuble over designere i sin spede barndom. Den boklige delen av meg likte å lære om håndverk, anatomien til håndvesker og (i form av styling) hvordan elegant tilbehør har evnen til å løfte de enkleste ensemblene.

Selv om det er viktig å merke seg at designermarkedet ikke alltid er synonymt med kvalitet, er designermerkene jeg beundrer er stolte av ekspertise og i mange tilfeller arv og arv fra forgjengerne - i tilfellet med Chanel, for eksempel.

Til tross for folks vaklende midler, fortsetter markedet for luksushåndvesker å boome eksponentielt, og det er en åpenbar appell til innkjøp og iført designer som fortsetter å leve videre. Til en viss grad utvides luksusmarkedet – baner vei for mellomprismerker som holder seg til samme standard som deres kolleger, når det gjelder kvalitet og design, så du trenger ikke skille deg med tusenvis av pund for å skaffe deg noe høyt i kvalitet. Fortsett å lese for å se og handle en luksuriøs skulderveskeredigering, med tillatelse fra en kresne veskekjøper som alltid prioriterer kvalitet fremfor etiketter.